Et nydelig dikt!!

Da jeg var på kurs i regi av barnehabiliteringstjenesten, så fikk vi utdelt dette diktet. Kurset var for aleneforeldre som har barn med nedsatt funksjonevne. Noe som jeg har, siden jenta mi er forsinket motorisk og språkelig.

Dette diktet er såå utrolig nydelig og det beskriver veldig godt hvordan det er å ha omsorgen for et barn som har spesielle behov. Det er Margaret Skjelbred som har skrevet dette nydelige diktet.

Stien til verdens ende.

Vi synes vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet plut`slig svinga fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: " Vi kan klatre vi."
Vi gikk kronglesti`n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup i si`ene i mange år.
Det kan nok være vi misunner andre
den strake lande veien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri.
og kronglestien har blitt vår.
Det var den sti`en vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsteflor.
For det gror blomster også langs med sti`en vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne.
en må se nøye for å se de gror.
De ligger skjult blandt vissne bla`er,
men duftær ekstra godt på fine da`er.

La gå at det kan komme vonde ti`er
da sti`en kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i et St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.