Praksis er BESTÅTT!!!

Da er jeg ferdig med flere praksisperioder i løpet av min utdanning som førskolelærer, og det føles litt rart også. Men også deilig, samtidig som jeg har trivdes veldig godt. Jeg trivdes kanskje aller best på min siste praksisplass nå på 3 året.

Da hadde jeg praksis i en flerkulturell barnehage i Fredrikstad. Jeg hadde en herlig dame som veileder og likte hennes personlighet veldig godt. Vi kom godt overens og jeg har hatt 4 fine praksisuker.

Jeg var i praksis sammen med en i klassen som heter Mari og vi hadde det kjempe koselig sammen. Vi fremførte dukketeater etter eventyret om Rødhette og Ulven, som ble kjempe suksess blandt barna. De ville ha mer og mer hehe.. Så det ble til at vi fremførte det enda en gang.

Sluttvurderingen min var veldig bra, så jeg er litt stolt over den hihi:) Den kan jeg jo vise på evt intervju jeg kommer på når jeg skal søke jobber:)

Men jeg kommer til å savne barna og voksne i barnehagen. Jeg har hatt en kjempe lærerik og fin praksis. Det er så rart å tenke på at det nå går det mot slutten av min utdannelse. Førskolelærerutdanningen er 3 år om man går heltid og 4 år om man går deltid.

Et nydelig dikt!!

Da jeg var på kurs i regi av barnehabiliteringstjenesten, så fikk vi utdelt dette diktet. Kurset var for aleneforeldre som har barn med nedsatt funksjonevne. Noe som jeg har, siden jenta mi er forsinket motorisk og språkelig.

Dette diktet er såå utrolig nydelig og det beskriver veldig godt hvordan det er å ha omsorgen for et barn som har spesielle behov. Det er Margaret Skjelbred som har skrevet dette nydelige diktet.

Stien til verdens ende.

Vi synes vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet plut`slig svinga fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: " Vi kan klatre vi."
Vi gikk kronglesti`n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup i si`ene i mange år.
Det kan nok være vi misunner andre
den strake lande veien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri.
og kronglestien har blitt vår.
Det var den sti`en vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsteflor.
For det gror blomster også langs med sti`en vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne.
en må se nøye for å se de gror.
De ligger skjult blandt vissne bla`er,
men duftær ekstra godt på fine da`er.

La gå at det kan komme vonde ti`er
da sti`en kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i et St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

Bacheloroppgave

Jeg går 3 året på førskolelærer og da hører det med å skrive en bacheloroppgave. Temaet som jeg har valgt å skrive om, går under tilpasset opplæring.

Problemstillingen jeg har valgt er: Hvordan kan pedagogisk leder inkludere barn med spesielle behov i barnehagen?

Før i tiden var det å ha et barn med spesielle behov noe man ikke pratet om, men det har blitt bedre enn det var før. Men det kan absolutt bli bedre og bli satt mere i fokus. Barn med spesielle behov har like rett på å bli tatt på alvor og få tilpasset opplæring, som normalt fungerende barn.

Det har kommet et eget temahefte om barn med nedsatt funksjonevne, og er laget av Kunnskapsdepartementet. Baktanken med dette temaheftet er å legge tilrette for arbeidet med barn som trenger tilpasset opplæring.

Jeg er personlig engasjert i dette temaet. Nettopp fordi min datter Mina, går inn under barn med spesielle behov. Hun er forsinket i utviklingen, både motorisk og språkelig. Jeg har hele tiden vært åpen om hennes utfordringer i forhold til det motoriske og det språkelige.

I oppgaven min skal jeg intervjue flere av personale i barnehagen til Mina, siden de har lang erfaring med å tilrette legge for barn med spesielle behov. Og jeg må få legge til at de er veldig dyktige på dette og det vil jeg få frem i oppgaven min. Jeg er fortsatt i startprosessen med oppgaven og har vært på biblioteket og lånt endel bøker, som jeg tenker å bruke til oppgaven min.

Da er jeg også med i bloggverden!!

Da var det min tur til å bli med i bloggverden. Jeg har mange venninner som har blogget en stund, men jeg har vært usikker på om jeg skulle blogge selv. Men så bestemte jeg meg for å blogge allikevel.

Jeg er 29 år og er mamma til en nydelig jente på 3 år som heter Mina. Vi bor i Halden, hvor jeg studerer til å bli førskolelærer. Jeg er ferdig til våren, så da vi flytter tilbake til Oslo hvor vi har all familie og venner.

Legger med et bilde av Mina. Hun er glad i å bake:)